....å gå i land på Kjerringøy..
Det er funnet håndfaste bevis for at Kjerringøyområdet har hatt bosetning helt fra steinalderen. Det dreier seg om funn fra boplasser, arkeologiske utgravinger fra gravhauger og en rekke såkalte løsfunn.
Tyngdepunktene for den eldste bosetningen ligger i bygdene Fjære og Strandå.
Rundt Mistfjorden har samefamilier hatt tilhold fra 1700-tallet og fram til nyere tid, med beitevandringer rundt om på Kjerringøyhalvøya.
Kirkestedet Kjerringøy nevnes alt i 1432 som en del av jordegodset til erkebispen i Nidaros. Vi vet at en gammel kirke, bygd på 1600-tallet, ble revet i 1763. Da ble det bygd en ny kirke, som igjen ble erstattet av dagens kirke i 1883.
Kjerringøy var kjent som handels- og markedsplass alt på 1600-tallet, men lenge før den tid har stedet vært havn og overnattingsplass for fiskere og sjøfarere.
På slutten av 1700-tallet ble det grunnlagt et handelssted som etterhvert vokste seg sterkt.Det drev handel på et stort omland, og gjestgiveri for reisende. I uminnelige tider har stedet blitt brukt som overnattingsplass for lofotfarere. Det kunne ligge hundrevis av båter dratt opp på land ved Kjerringøysundet.
Den første store handelsmannen på Kjerringøy var Christian Sverdrup, som eide stedet fra 1803 til sin død i 1829. Med ham startet oppgangstiden på Kjerringøy.
Det ble kjøpt fisk i Lofoten og andre steder i Nordland. Den ble tørket eller saltet, og solgt videre - blant annet i Bergen. I retur bragte de varer og utrustning som ble solgt fra krambua.
Virksomheten var nokså beskjeden fram til ca 1820.
Sverdrups datter, Anna Elisabeth, giftet seg med Jens Nicolai Ellingsen. Han tok over virksomheten og investerte med stort hell i fiskehandel. Ellingsen døde i 1849.
Enka Anna Elisabeth drev da virksomheten videre, etter hvert med sterk støtte i den unge handelsbetjenten Erasmus Benedikt Kjerskow Zahl.
I 1859 giftet de to seg og nå kom Kjerringøys storhetstid.
Det var oppgangstid med høykonjunktur og gode priser på fisk. Det kom også en periode med gode sildeår.
Zahl samlet umåtelige rikdommer, og satte i noen tiår sitt preg på Nordlands næringsliv.
I 1879 døde Anna Elisabeth og Zahl selv døde i 1900. Da han døde hadde virksomhet og inntjening i et par tiår vært nedadgående på Kjerringøy, på samme måte som for de fleste andre nordnorske handelssteder.
Den neste handelsmannen var Gerhard Kristiansen som drev stedet fra 1900 til sin død i 1937. Det var nedgangstider, men med han ble virksomheten lokal, han var bonde, lokalhandelsmann og politiker.
I 1959 kjøpte Nordlandsmuseet handelsstedet. Det hadde da vært liten eller ingen virksomhet på anlegget i mange år, og bygningene var sterkt forfalt.
 |
| Grindhval i hundrevis |
